Category Archives: Dagbok

Moving in

Moving – the least glamorous and most awful experience in the world. Especially when done on a budget.

As any responsible and cost-effective, unlicensed, unemployed student in New York City would do, I naturally transported all of my shit on the MTA. Apart from some evil-eyes on the C-train and some annoyed huffing, it all went… well not smoothly, but it went. I got all my stuff from midtown Manhattan to half-deep Brooklyn in the matter of months! As much as I hate the process of actually moving (imagine me on the subway with a twin size bed and mattress, then there was the 200 pounds worth of books, then a desk and a swivel chair, not to mention the multiple truckloads worth of clothes, tools, kitchen supplies, food I didn’t want to throw out, office supplies, camera equipment and all the tiny crap that adds up to over a ton of backbreaking weight, then you might imagine why), I truly enjoy setting camp. So it wasn’t altogether awful, I suppose. At least there was one good cherry in the large pile of mold.

The most fun thing about moving is reinventing your stuff. So kill me PEETA and Green Peace, but I don’t do it for you. I’m just a poor old kid at the verge of adulthood playing around with my own wallet at the expense of my own future. Moving to a larger space but smaller room, the full size bed was not going to work. And since some smart idiot decided that full size was not going to be the equivalent of two twins, I had a lot of bed slats left over. Bed slats are ingenious creations. Flat, planked, untreated, solid wood structures that can be used for just about anything. So, in way of saving money on therapy, extra furniture, space and yes, also saving the planet, I kept them. And after a few weeks of contemplations and a few hours of work, I now have a cute little bookshelf for the office and extra kitchen counter space. And If I may say so myself, they are truly two one of a kind, solid, unique and priceless, custom made pieces.

 bokhylle I kjøkkenbenk bokhylle II

In the name of my own conscience, I would like to apologize to any persons who suffered physical or emotional pain or annoyance by my moving my stuff on the subway (on one occasion during rush hours). I also apologize to the dear friend who suffered and sweated with me under my heavy loads of crap. You know who you are.

Advertisements

Du ska få ein dag i mårå

Jeg er i et rart humør i dag. Eksamen i sang er overstått og kanskje til og med bestått, fimlfestival (med en stk. film som jeg spiller i) kommer snart, Alexander Dale Oens bortgang ruver over hodene våre, jeg har bare en innleveringsoppgave igjen for hele semesteret, det er 3 dager igjen til jeg reiser til Norge, mye stress med potensiell transfer til høsten, rommet er pakket og tomt, og så har jeg hatt Lana Del Rey på replay de siste dagene. Jeg klarer ikke helt å definere hva den dama får meg til å føle. Det er noe fengslende, hjemsøkende og sært med den stemmen.

Det er noe med de dagene når alt plutselig bare skjer samtidig, forskjellige følelser drar deg i ulike retninger og hodet disser så du nesten får nakkesleng. Det føles deilig å være ferdig med eksamner, jeg er fortsatt i fornektelses fasen med den siste oppgaven som skal inn (“har 2 dager på meg jo”), jeg gru-gleder meg til film festivalen, jeg hjemsøkes av Lana Del Rey’s stemme, og alle nyhetene og postene om Alexander Dale Oen får meg til å kjenne hjertet i halsen for et lite øyeblikk. Hvordan går det an å plutselig føle så mye rart samtidig når de fleste andre dager bare går forbi i den samme grå tåka?

Det er rart å tenke på at jeg snart skal tilbake til der jeg var før jeg kom til Long Island, og at jeg skal være hjemme lengre enn hva jeg har vert her. Jeg liker virkelig ikke lange sommre; de føles bare som en tidfyller, tid som må passere før du får lov til å gå fra A til B. Er det noe jeg ikke er, er det en tolmodig sjel. Når jeg vet hva jeg vil, vil jeg det med en gang. Jeg tror jeg fortsatt fornekter slutten av semesteret litt, ubevisst eller ikke. Jeg er ikke klar for å si hejdå til alt dette helt enda. Jeg vet ikke hvordan ting kommer til å være til høsten, og jeg blir gal av å ikke vite, av å vente, av å lure.

Lista over ting jeg aldri hadde gjettet at skulle skje så fort vokser, samtidig som en del av meg føler det ikke er nok. Jeg har tid til mer, jeg vil gjøre mer.

  1. Synge foran en jurie
  2. Spille i en kortfilm
  3. Se meg selv på storskjerm sammen med publikum
  4. Leite etter leilighet på Manhattan
  5. Søke på ny skole – igjen.

https://www.facebook.com/iedelgarstad

up and down

So I know it’s been a while since I checked in with you all, and for that I take full responsability. Lots of things have gone down, but nothing’s really changed. Midterms, St. Patricks Day and Spring Break have all come and gone, I’ve felt overwhelming happiness and joy, I’ve touched on depression and I’ve broke down a few times. I’ve overcome some big obstacles, and I still have more to look forward to. I’ve listened to some great music, seen some great shows and had some really enlightening conversations. I’ve done my homework, presented my projects, applied to jobs and visited the city. I’ve thrown up, realized that me and Pratt (the gym) are becoming friendly and seen some people I hadn’t seen in a loong time. Overall, I really can’t complain. Yes, sometimes things are tough, and no, I don’t always feel on top of my game, but looking at the whole picture I feel I am very much on the right path, and no one said the right path would be easy.

Lately, I’ve brought some small and some larger changes into my life, and I feel good about them. I’ve realized that I’m not a black/white kind of person, and so I’m taking baby steps. I have quit shampoo and gone “no-poo”, which is perhaps the most radical change I’ve made. I’ve also started keeping a diary again, which really also is kind of radical. The gym and I are really becoming quite well aquainted, and I’ve noticed that every workout gets a little bit easier and a little bit more fun. I find I can push myself further and harder, run faster and longer, and lift heavier and higher. Baby steps. Feeling good!

In five weeks time I will be heading back home to my beautiful Norway. I do not have a job yet, but am contemplating my options before I apply. I’m not sure what I would like to do and where I would like to go (assuming I have options), but that needs to get sorted out soon, ’cause regardless of what happens, I need a job. Fo sho.

I don’t have a camera, but I have taken some random and some cute pictures with my iPad, and one day I might just get around to showing you some of those. Be patient with me, please.

Lots of love, and appreciation to my beautiful friends, readers, stumblers and stalkers.

Happy Monday and Peace out.

Jeg lever!

Det har gaatt en stund siden jeg sist gav noe livstegn fra meg, og selv det var et mer eller mindre tvilsomt tegn; men jeg lever altsaa enda. Denne uka er travel som galskapen selv, det skjer noe hele tiden, lekser hoper seg opp, i tillegg har et stk. timelangt jobbintervju paa torsdag – altsaa i morgen og et stk. 3 minutter kreativ presentasjon som jeg fortsatt ikke har tanker om en gang paa fredag. Har saa vidt tid til aa spise. I gaar la jeg meg klokka 21:30 – var HELT skutt. I dag har jeg bare 7 timer skole, men masse arbeid aa gjoere.

MEN jeg storkoser meg. Jeg liker at det skjer ting. Er ikke veldig god paa aa distribuere tid naar jeg har for mye aa ta av. Jeg klarer foreloebig aa holde hodet over vann, scorer bra nok paa proever og faar leksende undagjort mer eller mindre i tide. Naa er det snart helg igjen, saa er det bare et par uker til foer paaskeferie. Tiden gaar fort! Vet enda ikke helt hva jeg skal gjoere i paasken – kanskje skrive de brevene og lage den videobloggen jeg har planlagt saa lenge? Vi faar se hva det blir til.

Kommenter gjerne paa bloggen selv om jeg skriver saa kjedelig som jeg gjoer naa – det varmer mitt hjerte aa se at folk leser bloggen; det varmer min sjel naar leserne gir lyd fra seg.

Sitter ellers aa hoerer paa britisk klassisk radio. Gjett hva som spiller naa? Edvard Grieg 😉
Ikke feil det.

Lots of love ❤

The incident

Det hele skjedde en onsdag i det lille teateret.
20120209-104800.jpg

Det var første gangen jeg skulle jobbe på toppen av stilaset. Jeg var der oppe fra 14:00 til 17:00, først med ei i klassen så med læreren min. Stilaset er 4,5 meter høyt.
20120209-104808.jpg

Vi skulle trekke en kabel fra den ene siden av rommet til den andre, og feste den i et rør i taket.
20120209-104814.jpg

Mens vi gjorde dette, flyttet ground-crewet stilaset sakte men sikkert mot scene venstre. Dette funker kjempe fint når alle følger den gylne, absolutte regel: Komunikasjon. Vi holdt oss godt fast i rørene og!
20120209-104821.jpg

Når vi skulle flytte igjen etter å ha stått stille en liten stund, satte det ene hjulet seg litt fast.
20120209-104829.jpg

Uten å komunisere dette med oss, tenkte det røde krysset at det skulle fikse hjulets posisjon, og rykket stilaset kjapt bort fra veggen og røret vi hold oss i. Jeg vippet fremover, begynte å gleppe taket på røret, og skrek. Men stilaset stoppet ikke å bevege på seg. De blå armene er mine, de gule vingene er læreren min. Han drog meg lengre inn på stilaset så jeg vikk satt meg ned. Det rosa krysset er alle de andre elevene som stod på bakken og vasket lys.
20120209-104836.jpg

Jeg skadet meg ikke, men det var jo et ganske stort sjokk, så det ble en del ukontrollerbare tårer, selv etter at jeg hadde komt meg på bakken igjen. Men det går bra nå. Jeg kommer forresten til å bruke denne unnskyldningen for ALT den er verd.
20120209-104841.jpgRandom: Edel, ska du virkelig spisa ein te is te frokost?
Meg: Eg dødde nesten i går (evt. i fjor)!

Oh Wonderful Wednesday

På onsdager begynner min første time klokka 11, men DU det er vanskelig å stå opp til den timen! Meg og Abby (roomien) har vert litt ambisiøse å sagt at hver ondag skal vi stå opp klokka 8:30 for å trene før skole, ettersom vi begge begynner sent, men av en eller annen grunn frister dette VELDIG lite når morraen kommer og klokka ringer. “Bare fem minutter til” “aah, to til” “aaaah, vi har tid til å sove en halv time lengre” … to timer senere “shit! vi rekker det ikke! sove en time til!”. Så slik er livet. I dag forsåv vi oss. Jeg rakk akkurat timen, Abby bestemte seg for å sove gjennom det. College ❤

Anyways, første timen min hver onsdag er dette kvartalet “lighting for theatre”. Her lærer vi om elektrisitet, hvordan den utvinnes og transporteres, ulike typer lys og lamper, ledninger, hvor mye de tåler, Edison plugger, kabler, watts, volt, hvordan å henge lys og hvordan man stiller dem inn, fokuserer, bytter farge palett OG SÅ VIDERE… Her er klasserommet vårt. Som du sikkert ser, mangler det ikke på lys!

20120202-001440.jpg

Etter denne timen er det “Common Hour”. Dette varer fra 12:30, og der er nesten ingen timer. Da er det alltid kaos i kantina og på biblioteket og alle plasser ellers, ettersom så godt som alle klasseromma er tomme. Mense jeg og noen andre fra lighting klassen beveget oss mot kantina, tok Googs (læreren vår) frem grillen sin og satte seg til ro uttafor rekvisittlageret til det lille teateret. Han er en kul fyr. Jobber i “Good Morning America” som lys-ansatt og treffer masse kjendiser!

20120202-001450.jpg

Her er meg (bak kameraet/iPaden), Thomas, Christine og Jenn (fra høyre) på vei til Winnick for å spise.

20120202-001456.jpg

Her er min lovely book bag, som jeg bærer rundt ettersom jeg ikke har noe bedre ryggsekk eller messenger bag å bruke. Om du ser noe billig og litt dorkete på nettet, er det bare å si ifra! Jeg vil gjenre ha en litt kul crossbody messengerbag som skiller seg litt ut og som har plass notatbøker og iPad.

20120202-001538.jpg

Etter common hour var det tilbake til det lille teateret (det heter faktisk The Little Theatre!) for å jobbe på kontrakt. Tror kanskje jeg har forklart det før, men gjør det igjen. Kontrakt får vi verken penger eller credits for, men er en obligatorisk del av graden til oss som tar bachelor innen performing and visual arts. Mandag og onsdag er dette fra 2-5, fredager fra 2-6. Vi jobber med det samme som vi lærer om tidligere på dagen, og for meg dette semesteret vil det si lys. Vi henger opp, tar ned, flytter på, stiller inn, fokuserer, bytter linse og farge på og roterer på lys og tuller med masse kabler og ledninger. I dag brukte jeg mesteparten av tiden oppi en Genie, som går et par meter opp i lufta, for å si det mildt. Før har jeg bare vert Ground Crew, så det var en fin forandring. Hadde med meg skiftenøkkelen, heiselina og brant meg på en lampe. Good times!

Ooh shit, klokka er snart 1 am, og jeg har lekser! O_o See yah laturr!

20120202-001544.jpg